Putsj #04/11

Putsj #03/11


Last ned nummeret til lesebrett her !

Et nord-sør-spørsmål?

Nordområdepolitikk har blitt et moteord i departementsbygningene. Er det søringene som bestemmer hva som skal skje i Nord-Norge?

Tekst: Elin Østvik Illustrasjon: Christopher Owe

- Det er et problem at mange som ikke har vært nord for Sinsenkrysset har masse meninger om hva som er det beste for Nord-Norge, uten at de har kunnskapen som trengs for å vite hvilke problemstillinger vi står overfor her. Vi står overfor en nord-sør-konflikt, sier Hugo Bjørnstad, ordfører i Vågan kommune i Lofoten. Les mer…

Ventetiden

De sitter, sover og venter. Sånn går dagene for mange unge mennesker i norske asylmottak.

Tekst: Torkjell Trædal Foto: Therese Alice Sanne

Snøen har akkurat smeltet fra veien og gresset er bløtt og brunt. Sola varmer og fuglene synger. På gressplenen foran de store, hvite trebygningene på Bjørnebekk asylmottak i Ås, står fem benker vanlige nordmenn nok ville spist is på tomme. Og fotballbanene et par hundre meter unna hvor norske barn trolig ville løpt rundt i vårsola ligger uberørt.
– Jeg venter, sier Akili Cyimka Mbaraga.
Akili er 21 år og kommer fra Kongo. Akkurat som alle de andre 16.600 beboerne på norske asylmottak venter han. Les mer…

Høyrehjertesak eller fortsatt vern?

Tekst: Torkjell Trædal Foto: Olov Källgarn/Pressefoto

Framtida til Lofoten, Vesterålen og Senja kan avhenge av hva høyresida bestemmer seg for å ha som kampsaker ved stortingsvalget om to år.

Regjeringen bestemte i mars at det ikke skulle settes i gang konsekvensutredning for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen i løpet av denne stortingsperioden. Men hva skjer etter det? Hvilke konsekvenser kan valget Regjeringa tok få for framtiden i norsk oljepolitikk og Lofoten, Vesterålen og Senja. Helge Ryggvik er historiker ved Universitetet i Oslo, og ekspert på olje. Få kan feltet bedre enn ham. Les mer…

Fåmannsveldet

Det er ikke mye av øygruppa Maldivene som stikker opp av havet. Øystater som dette er livredde for klimaendringene.

Det er de rike landene som dominerer. Mens land i sør risikerer å forsvinne, vil vi i nord merke klimaendringene ved at folk i andre land flykter til oss.

Tekst: Øyvind Aukrust og Kirsti Wetterhus

Endringer i nedbørsmengder og temperaturer gjør matproduksjon vanskelig. Flom og ekstremvær gjør mennesker hjemløse og ødelegger livsnødvendig infrastruktur, tropiske sykdommer spres til nye områder og tilgangen til rent drikkevann forverres. Verden vil få en ny strøm av flyktninger – klimaflyktninger. Les mer…

Fra Senjahopen til Spydeberg

Har stedet du kommer fra noe å si for musikken du lager? Og er det forskjell på en «søring» og en som kommer «nordfra»?

Tekst: Bente Lorentzen Foto: Bente Lorentzen og Einar Svendsby

- Æ skriv og syng på det språket æ kan best, og det e ikke engelsk.

Henrik Sandnes er vokalist i bandet Senjahopen. Å synge med en norsk dialekt gir ikke automatisk 1.plass på VG-lista, men likevel velger mange norske artister å skrive tekster på sin egen dialekt. Senjahopen synger på nordnorsk og spiller for tiden inn oppfølgeren til bandets første album «Bli med på Yttersia» som solgte seg til 17.plass på den norske VG-lista da den kom ut.

Les mer…

Putsj #02/11

vær miljøvennlig på festival

Festivalsesongen er i gang, og selv om de fleste festivaler har begynt å fokusere mye på miljø etter hvert, er det ganske mange ting du som festivalgåer også kan gjøre for å hjelpe til med å gjøre favorittfestivalen din mer miljøvennlig:

Foto: Roskilde/Michael Flarup

Putsj #01/11

Folk i fyr og flamme

Gjennom tidene har den viktigste drivkraften bak menneskers engasjement vært å forbedre levekårene. I Norge i dag lever vi i et overflodssamfunn, så hva er det da som driver oss?

Tekst: Marit Fiksdal

Det finnes ulike årsaker til at mennesker engasjerer seg, og det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor. Som regel er det en kombinasjon av flere årsaker. Mennesket er en rasjonell aktør og handler ut ifra egne interesser. «What’s in it for me?»-mentaliteten styrer oss langt på vei og er med på å bestemme hva vi engasjerer oss i. De fleste driver på med noe fordi de synes at det er gøy, og slik er det ofte når det kommer til engasjement også. I tillegg kan engasjement gi fordeler, det ser bra ut på CV-en og kan føre til framtidig karriere. Men mennesket handler også ut fra det vi opplever som moralsk riktig, og mange engasjerer seg derfor ut ifra verdier og idealisme. Mennesket føler seg til en viss grad forpliktet til å hjelpe andre, og handler i solidaritet med andre mennesker eller organisasjoner. Slike edle motiver finner vi igjen i ulike religioner og ideologier.

Les mer…

Årets første Putsj går snart til trykk...

Putsj #05/10

PUTSJ #04/10

PUTSJ-SLIPP OG FILMVISNING

Nyeste nummer av Putsj er i trykken og vi inviterer derfor til:

PUTSJ-SLIPP OG FILMVISNING!

LIKESTILLING, PÅ DØD OG LIV

At kvinner og menn ofte lever på ulike måter er ingen nyhet. Men hva når disse ulikhetene blir et spørsmål om å overleve?

Tekst: Kirsti Wetterhus Illustrasjon: Christopher Owe

Under syklonen i Bangladesh i 1991 var 90% av de som døde, kvinner. I følge rapporten Gender, development and climate change (2002) fra Oxfam, fikk ikke kvinnene i området oppholde seg på offentlige steder uten en mannlig slektning. Mange kvinner døde derfor i hjemmene sine mens de ventet på at mannlige slektninger skulle bringe dem til tilfluktssteder. Kvinnenes klær gjorde det vanskelig å flykte i vannmassene, og svært få av kvinnene kunne svømme, da dette ikke blir sett på som noen kvinnelig aktivitet. På toppen av det hele får ikke kvinnene i følge religiøse tradisjoner, bevege seg utendørs i våte klær. Etter hendelsen krevde blant annet Bangladesh sin FN-ambasadør Ismat Jahan at kjønn skulle bli en del av den globale klimadebatten.

Les mer…

Kullfeltobservatørene

Vi er i Big Stone Gap, Virginia. Som de andre byene i området, er den bygd rundt den store kullindustrien i området. Lokalavisa heter The Coalfield Observer, kullobservastøren, og kullselskapene ansetter store deler av lokalbefolkninga. Men måten kullet utvinnes på, skaper stadig større protester. Mountain top remval, kalles metoden, der man sprenger bort toppen av kullrike fjell og bruker kjemikalier for å hente ut kull. Metoden går ut over både naturen, geografien og drikkevannet.

Vi går ut av hostelet for å få oss noe å spise, men ender opp med å gå oss vill. Et par som sitter ved bensinstasjonen hjelper oss gjerne, og ser at vi er utenbys fra. “Er dere her med the Stewarts?” Spør den ene, Pat Broach. Han er i midten av 40-åra, en rørslig kar. Vi svarer ja, vi skal møte den lokale miljøorganisasjonen Southern Appalachian Mountain Stewarts i mårra. Pat forteller oss at han er sønnen til Sam, som er lederen for the gruppa. Faren ligger nå på sjukehuset. Pat er ikke aktiv selv, men vurderer å bli det. “Jeg var oppe på Ison Rock Ridge, der har de sprengt bort halve fjellet, det pleide å være et flott fjell der, slike du ser rundt byen her. Nå ser det ut som de har sluppet en atombombe over området. Det er hjerteskjærende”.

Jens Stoltenberg - En miljøkatastrofe

I sommer kåret Natur og Ungdom Jens Stoltenberg til årets miljøversting. Tidenes, er kanskje nærmere sannheten.

Tekst: Håvard Lundberg Illustrasjon: Line Lønning

Statsminister Jens Stoltenberg er nok den enkeltpersonen som har hatt størst betydning for norske klimagassutslipp de siste 20 årene. Med viktige stillinger i en rekke regjeringer siden 90-tallet har han mange miljøsynder på samvittigheten. Dette til tross for at han som ung AUF i 1989 skrev at det norske arbeiderpartiet måtte bruke 90-tallet på å vise at det var et miljøparti.

Les mer…

Putsj #03/10

Gatepop frå Bergen og andre konsertar

Andre dag med konsertar hadde mykje bra og variert å by på. Kritikerroste Jon Olav Nilsen og Gjengen gav alt då dei framførte sine bergenske tekstar for eit svært entusiastisk publikum. Med ei salig blanding av arroganse og ydmjukheit serverte Jon Olav og hans vener oss melodiøs poprock med innslag av høgt tempo og harde beat. Konserten var ein tirade av allsangvenlege låter, og jubelen sto fortjent høgt under telttaket.

Nokon har vel hevda at grungen både starta og slutta med Kurt Cobaine. Fredag fekk vi alle sjå at dette berre delvis er sant. Alice in Chains er eit tungt grungeband som har holdt hardt på sin tradisjon, og spelte opp til jubel for alle gamle og nye grungefans.

Putsj på Roskilde

For mange er sommar assosiert med festival. I år feirar Roskilde festivalen 40 år, og vi i Putsj er på plass for å dekke både steminig, musikk og miljøfokus.

Laurdag ettermiddag opna campområdet på Roskilde Festival, og som så mange år før var det ein riktig kamp om tilvêret før vi kunne slå opp teltet vårt. Alt dette etter ei noko strabasiøs reise mot destinasjonen. I år, som i fjor, gjekk vi oss litt vill – eller rettare sagt; taxien kjørte oss til feil plass, slik at vi måtte gå rundt heile festivalområdet for å få armbanda våre. Og ikkje berre det, vi fann raskt ut kvifor teltet vårt var så lett: teltstengene ligg att i Oslo.

Vi er mindre opptatt av klimaet

TNS Gallups undersøkelse Klimabarometeret er nå gjennomført for tredje gang, og selv om 70 % av befolkningen fortsatt tror at klimaendringene er menneskeskapte, ser det ut til at interessen for klimaet går nedover.

Tekst: Kirsti Wetterhus Bilde: cc/TNS Gallup

I fjor høst var klima blant de tre viktigste sakene for SV, Ap, V, KrF og Sp-velgere, i motsetning til denne våren, hvor det kun er SV-velgerne som har klimasaken på topp 3.
– Vi ser at det folk regner som de viktigste sakene i stor grad henger sammen med hva som diskuteres i media. Klimasakens tilbaketog skyldes derfor trolig mindre og flere kritiske oppslag enn tidligere, sier Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup.

Les mer…

Putsj #02/10

Tema: ungdom

Putsj

Følges av 13 medlemmer.

Putsj er et blad om aktivisme, miljøvern og kultur som gis ut av Natur og Ungdom. Vi lager fem utgaver i året på papir. Du får bladet gratis hvis du er medlem eller støttemedlem i Natur og Ungdom. Er du ikke medlem i NU, kan du abonnere på Putsj for kr. 200,- pr. år.

Redaktør Eivind Trædal, redaksjonssekretær Kirsti Wetterhus og grafisk designer Ingvild Wollstad utgjør den faste redaksjonen. Ellers lages bladet av frivillige, idealistiske og talentfulle fotografer, journalister og illutratører.

Vi kan nås på putsj(at)nu.no. Mer om sonen

Origo Putsj er en sone på Origo. Les mer

Seneste nummer
Abonner på feed
Facebook
Twitter
Tips noen

Årgang 2011
Årgang 2010
Årgang 2009
Årgang 2008
Årgang 2007
Årgang 2006
Årgang 2005



Last ned Putsj #03/11 til lesebrett.

Putsj er et blad om aktivisme, miljøvern og kultur som gis ut av Natur og Ungdom. Vi lager fem utgaver i året på papir. Du får bladet gratis hvis du er medlem eller støttemedlem i Natur og Ungdom. Er du ikke medlem i NU, kan du abonnere på Putsj for kr. 200,- pr. år.

Redaktør Åshild Lahn, redaksjonssekretær Kirsti Wetterhus og grafisk designer Ingvild Wollstad utgjør den faste redaksjonen. Ellers lages bladet av frivillige, idealistiske og talentfulle fotografer, journalister og illutratører.

Vi kan nås på putsj(at)nu.no.

Annonse